Kan man överdosera och bli sjuk av att äta trattisar, gulisar, svart/ rödgul trumpet? Hur mycket per dag/vecka tål kroppen? Vi har plockat 125 L och säsongen är ju inte över. Förra året gav vi bort minst 70L av 160 men i år har vi ingen att ge till, och ut i skogen måste vi och då måste man ju oxå ta hand om det. Vi torkar, förväller och syrar men platsbristen börjar göra sig påmind.
Vis av tidigare försyndelser, med svidande ögon och värkande rygg och armar fram på småtimmarna, vägrar jag numera att plocka och rensa mer än en (lagom stor) korg per gång, det handlar om max 8-10 liter. En bra säsong blir det lätt 150 liter färsk svamp ändå, men som torkad eller förvälld tar den inte speciellt mycket plats.
Frossa i svamp ska man förstås aldrig göra, men vintern är ju lång.
Jo, det är säkert så att individer tål olika mycket svamp, men att äta riddarmusseron morgon, lunch och middag är inte att rekommendera eftersom effekter kan ackumuleras i kroppen (det kan gälla andra svampar också inte bara riddarmusseron). Har du som individ kollat dina leverenzymvärden efter “överdosering” av svamp?
”Friskmelding” av riddermusserong
På bakgrunn av rapporter i 2001-2002 (Bedry et al.
2001, Chodorowski et al. 2002, 2003) om dødsfall
forårsaket av riddermusserong Tricholoma equestre, ble
riddermusserongen klassifisert som giftig i normlisten for
soppsakkyndige. Nyere forskning har gjort det ønskelig
å revurdere denne oppfatningen. Utvalget i Forum for
soppsakkyndige har gjennomgått nyere litteratur og her er en
kort oppsummering av Utvalgets konklusjon og bakgrunnen
for den.
Nieminen et al. (2006, 2005) studerte
kantarell, rødskrubb, fåresopp,
sildekremle, mild gulkremle, gulrød
kremle og vinrød kremle spist av
mus i doser fra 3 - 9 g tørket sopp/kg
kroppsvekt per dag i 5 dager. Kort
fortalt fant de tilsvarende eller høyere
konsentrasjoner av kreatin kinase
(som forårsaker rhabdomyolyse,
dvs. desintegrering av tverrstripet
muskulatur) enn det som ble funnet
i pasienter med symptomer på
rhabdomyolyse etter store inntak
av riddermusserong. Ingen symptomer eller tegn på
desintegrering av tverrstripet muskulatur ble funnet i
musene, men studien utelukker ikke at forstadiene (f.eks.
økt permeabilitet i slike celler) kunne være tilstede. Det ble
også funnet store variasjoner i kreatin kinase-nivået mellom
individer.
Dosen i dette studiet tilsvarer 1,3 - 4,5 kg fersk sopp pr.
70 kg kroppsvekt. Human ekvivalent dose (HED) når man
tar hensyn til kroppsoverflate blir 106 - 365 g/dag for en
70 kg person. Å ”korrigere” for kroppsoverflate er basert
på antakelsen og den grove forenklingen at alle stoffer
metaboliseres med samme hastighet, noe som naturligvis
ikke er tilfellet. Derfor er den reelle dosen som vil gi samme
effekt i menneske som i mus trolig et sted mellom disse to
ytterpunktene. Det ene ytterpunktet, inntak av flere kilo sopp
per dag i fem dager, er et lite sannsynlig scenario, mens det
andre ytterpunktet (et par-tre hekto per dag i fem dager) er
ganske realistisk.
Studien (Nieminen et al. 2006) konkluderer med at
den effekten som man har sett med riddermusserong
sannsynligvis er en effekt som skyldes et betydelig inntak
av sopp over lengre tid, og at denne effekten skyldes et
(hittil ukjent) stoff som finnes i en rekke ubeslektede
matsopper som har vært nytt gjennom århundrer uten kjente
forgiftninger. Den dosen (hvor mye over hvor lang tid) som
er nødvendig for å gi en akutt effekt (rhabdomyolyse) er
ikke kjent, men studien konkluderer med
at man generelt bør unngå å konsumere
store mengder sopp over lengre tid.
Hvor mye som skal til før man blir syk
er individuelt.
Utvalgets holdning etter dette, med
det ”forbehold” at det er forskjell på mus
og mann, er at hvis riddermusserong
fortsatt skal ”sykmeldes”, må de fleste
andre matsopper også sykmeldes. Vi
konkluderer derfor med at man bør
friskmelde riddermusserongen, men
være bevisste på å advare folk mot
generelt å spise store mengder sopp
over lengre tid. Vi imøteser flere studier som vil gi økt innsikt
i toksiske doser etc. i tiden som kommer.
Eddi Johannesen Ruth Solem
Grete Hollerud Kolbjørn Mohn Jenssen
Litteratur
Bedry R et al., 2001. Wild-mushroom intoxication as a cause
of rhabdomyolysis. New Engl J Med 345: 798-802.
Chodorowski Z et al., 2002. Acute poisoning with
Tricholoma equestre. Przegl Lek 59: 386-387.
Chodorowski Z et al., 2003. Acute poisoning with
Tricholoma equestre of five-year old child. Przegl Lek 60:
309-310.
Nieminen P et al., 2005. Increased plasma creatine kinase
activities triggered by edible wild mushrooms. Food
Chem Toxicol 43: 133-138.
Nieminen P et al., 2006. Suspected Myotoxicity of Edible
“Vi imøteser flere studier som vil gi økt innsikt
i toksiske doser etc. i tiden som kommer”
Jag har också läst att riddarmusseronen innehåller ytterligare komponenter som försvårar för kroppens eget försvar att neutralisera den giftverkan som den (och flera andra arter) har, så personligen skulle jag inte ta den undersökningen som någon slutlig sanning…
Handen på hjärtat, nog är det väl så att en del svamp plockas av en slags ohejdbar samlardrift och småningom, efter att ha samlat damm i några år, smugglas ner i soporna. Det är verkligen svårt att bara gå förbi matsvamp men vansinne att plocka allt som går att äta.
Frosseri i all ära, tycker mig läsa var och varannan vecka om människor som blir sjuka av svamp, mångkransad spindling, trattkantarell, strävsoppar, etc etc..Vore det inte en ide att skapa en rapportbank på denna sida där sjuka kan beskriva sina symptom och vilken svamp som konsumeras etc etc..Skulle nog kunna ge en bättre helhetsbild och förbättra kunskapen hos proffs som amatör.Det här är ju trots allt det enda vettiga forumet som finns???????
OBS! Formuläret nedan är till för att svara på frågan i tråden ovan. Håll dig till ämnet och den ursprungliga frågan när du skriver ett svar. SKAPA ETT NYTT INLÄGG om du istället vill ställa en ny fråga eller starta diskussion i ett annat ämne. Olämpliga inlägg som inte följer forumreglerna kan komma att raderas.